Oppretting av ny tomt
Ønsker du å dela eigedomen din (skilja ut tomt), må du søkja om oppretting av ny grunneigedom.
Ved oppretting av ny grunneigedom vert det etablert ein ny sjølvstendig eigedom med eige gards- og bruksnummer. Den nye eigendomen vert registrert i grunnboka og i matrikkelen (eigedomsregisteret).
Dersom du vil frådele eit areal som skal leggjast til ein anna eigedom, sjå arealoverføring.
Korleis søkja om deling?
Før du søkjer må du sjekka om delinga er i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Dersom området ikkje er regulert, er det kommunedelplan/kommuneplan som gjeld. Kva plan som gjeld finn du her i kommunen si kartløysing "Stordkart" Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
Alternativt kan du kjøpe planinformasjon hjå Ambita infoland Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Produktet heiter "Gjeldande arealplanar med føresegner og plananalyse.
Dersom delinga ikkje er i samsvar med plan må det søkjast om dispensasjon. Dette kan gjerast samstundes med søknad om deling. Les her om dispensasjon. doc, 122 kB, åpnes i nytt vindu.
Gjeld delinga fortetting i eksisterande utbygd bustadområde er det føresegner § 2.1 i kommuneplanen for Stord 2010-2021 som gir føringar. Les meir om dette i kommuneplanen under vedlegg 1 på denne sida. Åpnes i nytt vindu. I LNF spreidd område er det §3.4 i kommuneplanen som gjeld.
Den nye eigedommen må tilfredsstille krav til vatn, avløp og tilkomst, jf. plan og bygningsloav kapittel 27. Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. Vegrett kan som hovedregel sikrast ved at eigedommen har tilkomst frå veg som er open for allmenn ferdsel, eller ved tinglyst rettigheit til privat tilkomst. I uregulert område må det søkjast om utvide bruk av avkjørsel.
Rettigheit til å føre avløpsleidning over annans grunn, alternativ til å knytte seg til felles leidningsnett, skal vere sikra ved erklæring. VA-kart og førehandsuttale frå Tekniske tenester kan tingast her. Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. I område der det ikkje er offentleg avløp må det søkjast om utsleppsløyve.
Byggetomta må ha form, storleik og plassering som er eigna til bygging, og det må vere avklara at det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. plan og bygningslova § 26-1, 28-1.
Har du spørsmål og ynskjer du å gå gjennom planane dine før du skal i gong med søknadsprosessen kan du tinga ein førehandskonferanse Åpnes i nytt vindu..
Søknadsskjema og krav til søknad
Kva skal søknaden innehalde:
- Bruk begge skjemaene (pdf) Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett pdf, 230 kB, åpnes i nytt vindu. og Krav om matrikulering med rekvisisjon av oppmålingsforretning pdf, 101 kB, åpnes i nytt vindu.. Krav om matrikullering må underskrivast av alle eigarar av eigedomen.
- Situasjonskart. Situasjonskartet må vise ønsket grense med avkjørsel, tilkomstveg, parkeringsløysing og uteareal. Kartet skal vera i målestokk 1:500 eller 1:1000 og kan teiknast ut frå kommunen si kartløysing "Stordkart" Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Sjå k Lenke til et annet nettsted.orleis laga situasjonskart (pdf). pdf, 505 kB, åpnes i nytt vindu.
Alternativt kan du kjøpe kart hjå Ambita infoland Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Produktet heiter "Grunnkart" og kan nyttast som situasjonskart i byggje- og delesaker
- Nabovarsling: Nabovarsel - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no) Lenke til et annet nettsted.
Stord kommune leverer ikkje lengre ut liste over naboer som skal varslast. Dette kan kjøpast frå fleire leverandører:
Ambita Infoland as Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.,
Norkart E-torg Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Proconet ePlassen (krev innlogging) Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
- Gjenpart av nabovarsel med kvittering. Naboane skal senda sine merknader til deg. Vent difor minst 2 veker før du sender alt til kommunen, inklusive dine kommentarer til ev. nabomerknader.
- Dokumentasjon på vegrett dersom tilkomstvegen er privat. Dersom ny tomt skal ha avkjørsle eller det vert utvida bruk av eksisterande avkjørsel fylkesvegen, må det søkjast om Vestland fylkeskommunen om løyve til avkjørsel og til Statens vegvesen ved avkjørsel frå E39. Kommunalt vegmynde handsamar nye/utvida avkjørsel frå kommunale vegar. Søknadsskjema avkjørsel. Lenke til et annet nettsted. Bygningsmynde kan ikkje gi løyve til ny grunneigedom før det ligg føre vedtak frå vegmynde.
- Dokumentasjon på vatn og avløp er sikra i samsvar med krav i plan og bygningslova §27-1 og 27-2. Rettigheit til å føre avløpsleidning over annans grunn, alternativ til å knytte seg til felles leidningsnett, skal vere sikra ved erklæring. VA kart frå tekniske tenester kan tingast her Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Dersom det ikkje er kommunalt nett i område, må det søkjast om utsleppsløyve Lenke til et annet nettsted.etter forureiningslova/lokal forskrift i samband med oppretting av ny eigedom.
- Dokumentasjon på at det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. pbl § 28-1.
- Skrifleg nabosamtykke dersom avstand frå bygningar til nabogrense er mindre enn 4m. Her er kommunen sitt skjema for nabosamtykke (pdf). pdf, 154 kB, åpnes i nytt vindu.
- Evt. dispensasjonssøknad, jf. plan og bygningslova §19-1, 19-2.
Sakshandsaming
Oppretting av ny grunneigedom skjer i to trinn:
- Sakshandsaming (vedtak om oppretting av ny grunneigedom i samsvar med plan- og bygningslova)
- Oppmålingsforretning (grensepunkta vert oppmålt og merka, og vidare registrert i matrikkelen. Det nye bruksnummer vert tinglyst)
Dersom det er nødvending å innhente uttale frå andre mynde og avklare forhold t.d. tid veglova, kulturminnelov eller jordlov, vil kommunen sende søknaden til uttale/handsaming. I LNF spreidd område må søknaden også handsamast etter jordlova, vanlegvis etter vedtak etter plan og bygningslova. Skjema kan du finna her.
Sakshandsamingsfristen er avhengig av om det vert søkt om dispensasjon. doc, 122 kB, åpnes i nytt vindu. For søknad utan dispensasjon er sakshandsamingsfristen 3 veker, medan for søknad med dispensasjon er fristen 12 veker.
Søknaden vert vurdert i forhold til:
- Tomt skal vera eigna til å byggjast på både i høve til storleik, form og terreng, og avstand til grense og bygningar, jf. plan og bygningslova §26-1.
- Gjeldande arealplanar (kommuneplanens arealdel m/ føresegner, reguleringsplan m/føresegner, utbyggingsplan).
- Tilkomst og vegrettar. Ny tomt skal vera sikra lovleg tilkomst til veg som er open for alminnelig ferdse. Avkjørsel frå offentleg veg må vera godkjent.
- Bustadtomt skal ha tilstrekkeleg tilgang til hygienisk trygt drikkevatn.
- Avløpsvatn frå bustadtomter skal vera sikra i samsvar med forureiningslova.
- Naturgitte tilhøve som stabilitet i byggegrunn, risiko for flaum, fare for skred m.m.
Når det er fatta vedtak om frådeling, vert saka overført til oppmålingsavdelinga som er ansvarleg for oppmålingsforretningen.
Oppmålingsforretning
Rekvirentan(e), naboar og eventuelle rettigheitshavarar til arealet som skal frådelast vert kalla inn til oppmålingsforretningen minst to vekjer i forkant, dersom ikkje anna er avtalt. Dersom nokon skal møta i staden for dei som er innkalt, må desse ha skriftleg fullmakt.
Det vert holdt oppmålingsforretning over eigedomen der partane bidrar til å påvisa eksisterande grenser i samsvar med målebrev/skuldelingsforretningar. Ny grense etter delingstillatelse vert påvist og stikka ut av landmålar. Grensemerker vert sett ned i marka og grensepunkta vert målt. Det skal førast protokoll over kva som er klarlagt og avtalt ved forretningen.
Sakshandsamingsfristen for oppmålingsforretning er inntil 16 veker.
Dersom det er tinglyst urådigheit (t.d. forkjøpsrett) på eigedomen arealet skal delast frå, eller det er andre forhold som hindrar tinglysing må dette ryddast opp i før det nye bruksnummeret kan tinglysast.
Når kommunen får tilbakemelding på at den nye matrikkeleininga er tinglyst, vedt det laga matrikkelbrev som vert sendt til rekvirentan(e).
Overføring av eigedomsrett – Skøyte
Overskøyting av den nye parsellen til ny eiger må ordnast av partane sjølv. Dersom de treng hjelp til å fylla ut dokumenta som skal tinglysast, vert det anbefalt at de søkjer hjelp hos ein eigedomsmeglar eller advokat.
Meir informasjon om heimesovergong ved skøyte: Kartverket sin informasjon om skøyte Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
Klage
De som er partar i saka eller har rettsleg klageintresse kan klage på vedtaket. Her finner du meir informasjon om klageretten.
Priser
Oppmåling
§ 5.1 Tidspunkt for gebyrfastsetting og fakturering
Gebyr blir fakturert ved fullført oppmålingsforretning, og blir rekna etter satsane som gjeld den dagen saka blir fremma for kommunen. Kommunen krev i tillegg dekka naudsynte tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. Innbetaling av gebyr kan krevjast før matrikkelføring og tinglysing vert gjennomført.
§ 5.2 Vinterforskrift
Den generelle handsamingsfristen på 16 veker for saker etter matrikkelforskriftens § 18 tredje ledd gjeld ikkje i perioden 1. desember – 30. mars.
§ 5.3 Grunngebyr
Kommunen fakturerer grunngebyr for alle saker, med mindre denne forskrifta angir noko anna. Grunngebyret skal dekkje dei generelle oppgåvene i sakshandsamingsprosessen som er uavhengig av kompleksitet og storleik på tiltaket, eksempelvis innregistrering av søknad, journalføring, fordeling av sak og arkivering.
Grunngebyr per søknad er kr 1 366,-
§ 5.4 Avbroten forretning
Ved avbroten forretning skal rekvirent betale 1/3 av gebyrsatsane.
§ 5.5 Gebyr for oppmålingsforretningar
Samla gebyr består av både sakshandsamingsgebyr for kontorarbeid og gebyr ved oppmåling i marka. Dersom saka ikkje krev oppmåling i marka, fakturerast berre sakshandsamingsgebyr.
Gebyr for kontorarbeid
Gebyret dekker kommunens sakshandsaming i samband med oppmålingsforretning, grensejustering, påvising av grenser, klårlegging av grenser mv., samt registrering i matrikkelen.
| Gebyr for sakshandsaming | Utrekningseining | Gebyr |
|---|---|---|
| Oppretting av grunneigedom og festegrunn | Per eigedom | Kr 27 446 |
| Tillegg for oppretting av fleire matrikkeleiningar | Per ny matrikkeleining | Kr 6 662 |
| Oppretting av uteareal på eigarseksjon, inntil to tilleggsdeler | Per eigarseksjon | Kr 16 388 |
| Tillegg for fleire tilleggsdeler utover to | Per tilleggsdel | Kr 4 397 |
| Oppretting av grunneigedom av heil teig | Per eigedom | Kr 16 788 |
| Arealoverføring | Per arealoverføring | Kr 22 117 |
| Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn | Per time | Kr 1 599 |
| Registrering av anleggseigedom | Per eigedom | Kr 22 117 |
| Punktfeste | Per punktfeste | Kr 15 855 |
| Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning | Per matrikkeleining | Kr 30 287 |
| Grensejustering | Per grensejustering | Kr 14 789 |
| Arealoverføring til offentleg veg | Per time | Kr 1 599 |
| Grensepåvisning/klarlegging av tidlegare koordinatorfesta grenser | Per søknad | Kr 11 059 |
| Klarlegging av grense for grunneigedom som ikkje er koordinatfesta i tidlegare forretning | Per søknad | Kr 15 854 |
Gebyr for feltarbeid
I saker kommunen må ut i marka kjem det oppmøtegebyr og gebyr per grensepunkt, i tillegg til gebyr for kontorarbeidet. Samanfallande grensepunkt telles som eit.
| Gebyr ved oppmåling i marka | Utrekningseining | Gebyr |
|---|---|---|
| Oppmøtegebyr | Per oppmøte | Kr 6 908 |
| Grensepunkt som vert målt og merka i marka | Per grensepunkt | Kr 1 599 |
§ 5.6 Endring av godkjent frådelingsvedtak
Endring av godkjent frådelingsvedtak.
Ved ynskje om endring som rekvirent legg fram i forkant av oppmålingsforretninga eller på denne og som må godkjennast av planavdelinga kostar kr 7 042,- per endring.
§ 5.7 Gebyr for anna fakturerbart arbeid
| Anna | Utrekningseining | Gebyr |
|---|---|---|
| Arbeid med referanse til stadfestingsavtale om eksisterande grense eller stadbunden rett, jf. matrikkelforskrifta § 44 | Per time | Kr 1 599 |
| Utarbeiding av matrikkelbrev inntil 10 sider. | Per brev | Kr 175,- |
| Utarbeiding av matrikkelbrev over 10 sider. | Per brev | Kr 350,- |
Gebyrpliktig arbeid etter matrikkellova som ikkje fell inn under andre føresegner i denne forskrifta, vert fakturert etter medgått tid. Timeprisen dekker sakshandsaming, støttefunksjonar og administrasjon.
| Anna fakturerbart arbeid | Gebyr per time |
|---|---|
| Gebyr for medgått tid kontorarbeid. | Kr 1 599 |
| Gebyr for medgått tid feltarbeid. | Kr 1 599 |
I spesielle saker/atypiske saker kan kommunen på forhånd bestemme at saken vert fakturert etter medgått tid.
§ 5.8 Gebyr for avslutta sak før vedtak, ved avvising og ved avslag
Vnr. | Sak | Utrekningseining | Gebyr |
|---|---|---|---|
Vnr.Y | Sak som avsluttast/returnerast pga. vesentlege manglar | Per sak | kr 7 614 |
Vnr.Y | Sak som blir trekt før vurdering | Per sak | Grunngebyr |
Vnr.Y | Sak som blir trekt av søkjar etter at kommunen har satt i gong handsaming, men før endeleg vedtak | Per sak | Grunngebyr + 50 % av saks- handsamings gebyr |
Vnr.Y | Sak som kommunen avslår | Per sak | Fullt gebyr |
Eigarseksjonering
§ 4.1 Grunngebyr
Kommunen fakturerer grunngebyr for alle saker, med mindre denne forskrifta angir noko anna. Grunngebyret skal dekkje dei generelle oppgåvene i sakshandsamingsprosessen som er uavhengig av kompleksitet og storleik på tiltaket, eksempelvis mottakskontroll, innregistrering, journalføring, fordeling av sak og arkivering.
Grunngebyr per søknad kr 3 689,-
§ 4.2 Mangelfull søknad
Dersom søknad ikkje følgjer krava i eierseksjonsloven § 11 og kommunen må sende mangelbrev, kjem det eit tilleggsgebyr frå og med det andre mangelbrevet, på kr 2 856,- per brev.
§ 4.3 Oppretting av eigarseksjonar
| Oppretting av eigarseksjonar, nybygg og eksisterande bygg | Gebyr |
|---|---|
| For ein til fire seksjonar, per søknad. | Kr 14 039.- |
| Frå fem seksjonar, tillegg per ny seksjo.n | Kr 1 785.- |
§ 4.4 Reseksjonering
| Reseksjonering | Utrekningseining | Gebyr |
|---|---|---|
| For ein til fire seksjonar | Per søknad | Kr 19 750,- |
| Frå fem seksjonar, tillegg per ny seksjon | Per seksjon | Kr 2 141,- |
§ 4.5 Sletting/oppheving av seksjonert sameige
Det er sakshandsamingsgebyr for å slette seksjonar på ein eigedom på kr 4 759,- per søknad.
§ 4.6 Tilleggsgebyr
Gebyr kjem i tillegg til sakshandsamingsgebyret.
| Tilleggsgebyr | Utrekningseining | Gebyr |
|---|---|---|
| Gebyr for synfaring | Per synfaring | Kr 3 213,- |
| Gebyr produksjon av ny planteikning | Per planteikning | Kr 2 856,- |
| Tilleggsgebyr ved seksjonering av anleggseigedom | Per sak | Kr 4 759,- |
| Pålegg om reseksjonering etter § 22 eierseksjonsloven. | Per sak | Kr 9 756,- |
§ 4.7 Gebyr for avslutta sak før vedtak, ved avvising og ved avslag
| Gebyr for avslutta sak før vedtak, ved avvising og ved avslag | Gebyr per sak |
|---|---|
| Sak som vert avvist | Kr 7 614,- |
| Sak som blir trekt før vurdering | Grunngebyr |
| Sak som blir trekt etter at kommunen har satt i gong handsaming, men før endeleg vedtak | Grunngebyr + 50 % av sakshandsamingsgebyr |
| Sak som kommunen avsluttar på grunn av manglande oppfølging frå søker | Grunngebyr + gebyr for mangelbrev |
| Sak som kommunen avslår | Fullt gebyr |
§ 4.8 Gebyr for anna fakturerbart arbeid
Gebyrpliktig arbeid etter eierseksjonsloven som ikkje fell inn under andre føresegner i dette kapitelet, vert fakturert etter medgått tid. Timeprisen dekkjer blant anna sakshandsaming, støttefunksjonar og administrasjon. I spesielle saker/atypiske saker kan kommunen på førehand avgjerda at saka vert fakturert etter medgått tid.
Gebyr for medgått tid etter eierseksjonsloven er kr 1 427,- per time.
Landbruk, havbruk og utsleppssaker
Landbrukssaker konsesjons- og delingssaker samt havbrukssaker
For handsaming av konsesjonssaker etter § 1a: kr 5 000 jf. gjeldande forskrift.
For handsaming av søknader om delingssamtykke etter §1 b: kr 2 000 (jf. gjeldande forskrift)
Havbrukssaker
Gebyr vert rekna per påbyrja time for sakshandsamar. For tida er taksten kr 1 346 per time, og eit minstegebyr på kr 5 000.
Relatert informasjon
Skjema
- Avtale om spreiing av husdyrgjødsel (word)
- Byggesak / Deling - Tiltak utan ansvarsrett – søknad
- Byggesak - søknad om dispensasjon
- Byggesak - søknadspakke, basiskart, naboliste
- Eigarseksjonering - skjema
- Eigenerklæring om konsesjonsfridom ved overtaking av fast eigedom etter konsesjonslova
- Innmarksbeite som spreieareal gjødselvarer - Søknad om godkjenning (PDF)
- Konsesjon - søknad
- Krav om samanslåing av tinglyste matrikkeleiningar
- Kvittering for levert husdyrgjødsel
- Miljøtiltak i jordbruket - søknad om tilskot (SMIL)
- Oppmåling / Deling - krav om matrikulering og rekvisisjon (PDF)
- Oppmålingsforretning - rekvisisjon - ikkje søknadspliktige tiltak (PDF)
- Planinformasjon
- Tilskot til tiltak i beiteområde
- Jordlova - søknad om samtykke
Relaterte artikler
- Grensejustering
- Klarlegging av grenser/grensepåvising
- Samanslåing av eigedomar
- Arealforvaltning
- Seksjonering
- Eigarseksjonering/reseksjonering
- Eierseksjonering/reseksjonering
- Driftsbygning i landbruket
- Konsesjon og buplikt - landbrukseigedom
- Deling av landbrukseigedom
- Landbrukseiendom - deling
- Landbrukseigedom - deling
- Driveplikt på landbrukseiendom - søknad om fritak
- Driveplikt på landbrukseigedom - søknad om fritak
- Eanandoalloopmodat - juohkin
- Tilskot til drenering - søknad
- Produksjonstilskot i jordbruket
- Regionalt miljøtilskott i jordbruket
- Bygdeutviklingsmidlar
- Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
- Erenoamáš birasdoaimmat eanandoalus (SMIL)
- Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
- Økologisk landbruk - direkte tilskott
- Konsesjon og boplikt - landbrukseiendom
- Arealoverføring
- Planinformasjon
- Tilskot til tilak i beiteområde
- Bruk av gjødsel i jordbruket
- Bruk av gjødsel i jordbruket
- Landbruksveg - bygging
- Landbruksvei - bygging
- Nydyrking av areal til jordbruksformål
- Driftsbygning i landbruket
- Driftsbygning i landbruket
- Nydyrking av areal til jordbruksformål
- Landbruksplan for Stord og Fitjar
- Arealoverføring
- Kartportalar og digitale kart
- Finn planar i kart og planregister
- Bu- og driveplikt
Sist oppdatert
